Eliahu Inbal, Foto: Sverdlovsk State Philharmonic

Åpningskonsert
Festspillene i Elverum
Fredag 3. august 2018 i Terningen Arena.

Ungdomssymfonikerne

Dirigent: Eliahu Inbal

 

Program:

Johannes Rusten (1984-): Ouverture til Elverum

Anton Bruckner (1824-1896): Symfoni nr 5 i B-dur

Introduction: Adagio – Allegro
Adagio: Sehr Langsam
Scherzo: Molto vivace (Schnell) – Trio: Im Gleichen Tempo
Finale: Adagio – Allegro moderato

Ungdomssymfonikerne, Foto: Morten Minothi Kristiansen

Åpningskonserten på årets Festspillene i Elverum byr på en helaftens symfoni dirigert av Eliahu Inbal (f. 1936), en av de få gjenlevende store Brucknertolkerne. Inbal var sjefdirigent for hr-Sinfonieorchester i Frankfurt i perioden 1974-1990 og sammen med dette orkesteret var han en av de første som spilte inn de originale versjonene av flere av Bruckners symfonier.

Les mer om Eliahu Inbal her.

Bruckner er i stor grad nettopp kjent for sine monumentale symfonier. Den femte symfonien ble skrevet i 1875-1876 og er kanskje den mest intellektuelle av dem alle. Bruckner selv hørte aldri denne symfonien fremført. I hans levetid ble den spilt en gang arrangert for to klaver og første gang for orkester i Graz i 1894, men da var Bruckner selv for syk til å kunne være tilstede. Symfonien har ingen undertittel, men den har likevel fått kallenavn som «den tragiske» eller «pizzicato-symfonien». Selv skal Bruckner ha referert til symfonien som «den fantastiske», men dette ble aldri noen formell tittel. Verket er intrikat og kontrapunktisk skrevet. Høydepunktet kommer usedvanlig sent i symfonien, først med en koral mot slutten av sistesatsen.

Ungdomssymfonikerne består av landets fremste utøvende musikkstudenter og for dem er dette prosjektet en unik sjanse å få oppleve en av de mest kjente Brucknerfortolkere, Eliahu Inbal, mens han enda er aktiv dirigent. Det er ikke mange gjenlevende fra hans generasjon og hans tradisjon, så både publikum og orkesterutøverne må gripe sjansen til å oppleve denne konserten!

Wayne Marshall

Populærkonsert
Festspillene i Elverum
Onsdag 8. august kl. 20:00

Ungdomssymfonikerne

Dirigent Wayne Marshall

Program

TBA

Johannes Gustavsson, Foto: Anna Hult

Avslutningskonsert
Festspillene i Elverum
Lørdag 11. august 2018

Berlin 13. august 2018
Aalborg 15. august 2018
Oslo lørdag 18. august 2018

 

Ungdomssymfonikerne
Dirigent Johannes Gustavsson
Solister: Ann-Helen Moen (sopran i Elverum, Berlin og Aalborg) og Håvard Stensvold (baryton)

 

Program:

Anders Hillborg (f. 1954-): Eleven Gates (2005/2006)

No. 1. Drifting into D-major
No. 2. Suddenly in the Room with Chattering Mirrors
No. 3. D Major Still Life
No. 4. Confused Dialogues with Woodpecker
No. 5. Suddenly in the Room with Floating Mirrors
No. 6. Into the Great Wide Open
No. 7. Meadow of Sadsongs
No. 8. Toypianos on the Surface of the Sea
No. 9. String Quartet spiralling to the Seafloor
No. 10. Seafloor Meditation (Whispering Mirrors at the Seafloor)
No. 11. Waves, Pulse and Elastic Seabirds

 

Edvard Grieg (1843-1907):

Solveigs sang (fra op. 23)
Våren (fra op. 33)
Ved Rondane (fra op. 33)
En svane (op. 25, no. 2)
Zur Rosenzeit (op. 48, no. 5)
Ein Traum (op. 48, no. 6)

 

Carl Nielsen (1865-1931): Symfoni nr. 3, op. 27 (1910/1911)

Allegro espansivo
Andante pastorale
Allegretto un poco
Finale: Allegro

Ann-Helen Moen, Foto: Jan Alsaker
Håvard Stensvold, Foto: Studio Lasse Berre

EN SKANDINAVISK AFTEN

 

Ungdomssymfonikerne og deres kunstneriske leder Johannes Gustavsson inviterer til en skandinavisk helaften med to flotte sangsolister.

 

Tittelen til den svenske komponisten Anders Hillborgs verk, Eleven Gates, henspeiler på stykkets inndeling i elleve seksjoner. Komponisten selv uttrykker at man i hvert nye avsnitt blir ledet inn gjennom en port som går opp smidig eller abrupt. I tillegg har han lekt seg med å gi seksjonene titler av en noe surrealistisk karakter. En amerikansk kritiker skrev at han nøt å høre så mange nye ubrukte lydbilder i verket. Verket ble bestilt og urfremført av Los Angeles Philharmonic under ledelse av Esa Pekka Salonen. Ungdomssymfonikerne vil gjøre den tyske premieren av verket.

Hillborg er kjent for en enorm bredde i sin komponering, alt fra orkestermusikk, kormusikk, kammermusikk, men også mer kommersiell pop- og filmmusikk. Han er inspirert av komponister som Brian Ferneyhough og Gyorgi Ligeti

 

Sopranen Ann-Helen Moen hører vi i noen av Edvard Griegs mest kjente sanger. ”Solveigs sang”, hentet fra Peer Gynt og med tekst av Henrik Ibsen trenger vel ingen nærmere beskrivelse. ”Våren” og ”Ved Rondane” er fra en samling av sanger med tekst av Aasmund Olavsson Vinje. Denne samlingen ble kjent som Griegs første genuine norske sanger og hans melodiske særpreg kommer til sin fulle rett.

De tre siste sangene vi hører av Grieg omhandler alle ulike vinklinger av den romantiske kjærligheten. ”En Svane” har tekst av Henrik Ibsen, mens de to tyskspråklige har tekst av henholdsvis Johann Wolfgang von Goethe (”Zur Rosenzeit”) og Friedrich Martin von Bodenstedt (”Ein Traum”).

 

Carl Nielsen begynte å tenke på sin tredje symfoni på begynnelsen av året i 1910. Han jobbet lenge med å komme på en god ide for førstesatsen og det sies at temaet kom til ham da han satt på trikken. I mangel av et tilgjengelig noteark måtte han skrive det ned på skjorteermet sitt. Symfonien ble raskt en suksess og den mest spilte av Nielsens symfonier i hans samtid. De gode anmeldelsene endret på sett og vis synet på Nielsens musikk og dette verket var i stor grad med på å gjøre komponistens navn kjent.

Carl Nielsens tredje symfoni uttrykker, som førstesatsens tittel viser, en spenning (espansiva) som i andresatsen er fullstendig erstattet med en idyllisk ro. Han kladdet to ulike versjoner av andresatsen, der det ferdige resultatet ble med to sangsolister som synger uten tekst. I Carl Nielsens egne programnoter kan vi lese at han med de tekstløse vokalstemmene har forsøkt å skildre en urmenneskelig paradisisk tilstand. Tredje sats er en motsetning til dette igjen og inneholder en tvetydig stemning der både dur og moll, det gode og det onde gir seg tilkjenne. Sistesatsen er i følge komponisten selv arbeidets apoteose. Han har ønsket å vise den sunne moral som ligger i arbeidets velsignelse, en hymne til arbeidet og dagliglivets sunne utfoldelse.

 

Ungdomssymfonikerne ønsker velkommen til en skandinavisk helaften!

This post is also available in: enEnglish