En skandinavisk aften

Avslutningskonsert på Festspillene i Elverum og turné.

Festspillene i Elverum, Terningen Arena, Elverum, lørdag 11. august kl. 18.

Young Euro Classic, Konzerthaus Berlin, mandag 13. august kl. 20. Les mer og kjøp billett her.

Musikkens hus, Aalborg, onsdag 16. august kl. 19.30. Les mer og kjøp billett her.

Oslo Kammermusikkfestival, Oslo konserthus, lørdag 18. august kl. 18.00. Les mer og kjøp billett her.

 

Ungdomssymfonikerne
Dirigent: Johannes Gustavsson
Solister: Ann-Helen Moen (sopran i Elverum, Berlin og Aalborg), Kari Postma (sopran i Oslo) og Håvard Stensvold (bass-baryton)

Håvard Stensvold, Foto: Studio Lasse Berre

Program:

Anders Hillborg (f. 1954-): Eleven Gates (2005/2006)

No. 1. Drifting into D-major
No. 2. Suddenly in the Room with Chattering Mirrors
No. 3. D Major Still Life
No. 4. Confused Dialogues with Woodpecker
No. 5. Suddenly in the Room with Floating Mirrors
No. 6. Into the Great Wide Open
No. 7. Meadow of Sadsongs
No. 8. Toypianos on the Surface of the Sea
No. 9. String Quartet spiralling to the Seafloor
No. 10. Seafloor Meditation (Whispering Mirrors at the Seafloor)
No. 11. Waves, Pulse and Elastic Seabirds

Kari Postma

Edvard Grieg (1843-1907):

Solveigs sang (fra op. 23)
Våren (fra op. 33)
Ved Rondane (fra op. 33)
En svane (op. 25, no. 2)
Zur Rosenzeit (op. 48, no. 5)
Ein Traum (op. 48, no. 6)

 

Carl Nielsen (1865-1931): Symfoni nr. 3, op. 27 (1910/1911)

Allegro espansivo
Andante pastorale
Allegretto un poco
Finale: Allegro


EN SKANDINAVISK AFTEN

Johannes Gustavsson, Foto: Anna Hult

Ungdomssymfonikerne og deres kunstneriske leder Johannes Gustavsson inviterer til en skandinavisk helaften med to flotte sangsolister.

 

Tittelen til den svenske komponisten Anders Hillborgs verk, Eleven Gates, henspeiler på stykkets inndeling i elleve seksjoner. Komponisten selv uttrykker at man i hvert nye avsnitt blir ledet inn gjennom en port som går opp smidig eller abrupt. I tillegg har han lekt seg med å gi seksjonene titler av en noe surrealistisk karakter. En amerikansk kritiker skrev at han nøt å høre så mange nye ubrukte lydbilder i verket. Verket ble bestilt og urfremført av Los Angeles Philharmonic under ledelse av Esa Pekka Salonen. Ungdomssymfonikerne vil gjøre den tyske premieren av verket.

Hillborg er kjent for en enorm bredde i sin komponering, alt fra orkestermusikk, kormusikk, kammermusikk, men også mer kommersiell pop- og filmmusikk. Han er inspirert av komponister som Brian Ferneyhough og Gyorgi Ligeti.

Ann-Helen Moen, Foto: Jan Alsaker

Sopranen Ann-Helen Moen hører vi i noen av Edvard Griegs mest kjente sanger. ”Solveigs sang”, hentet fra Peer Gynt og med tekst av Henrik Ibsen trenger vel ingen nærmere beskrivelse. ”Våren” og ”Ved Rondane” er fra en samling av sanger med tekst av Aasmund Olavsson Vinje. Denne samlingen ble kjent som Griegs første genuine norske sanger og hans melodiske særpreg kommer til sin fulle rett.

De tre siste sangene vi hører av Grieg omhandler alle ulike vinklinger av den romantiske kjærligheten. ”En Svane” har tekst av Henrik Ibsen, mens de to tyskspråklige har tekst av henholdsvis Johann Wolfgang von Goethe (”Zur Rosenzeit”) og Friedrich Martin von Bodenstedt (”Ein Traum”).

 

Carl Nielsen begynte å tenke på sin tredje symfoni på begynnelsen av året i 1910. Han jobbet lenge med å komme på en god ide for førstesatsen og det sies at temaet kom til ham da han satt på trikken. I mangel av et tilgjengelig noteark måtte han skrive det ned på skjorteermet sitt. Symfonien ble raskt en suksess og den mest spilte av Nielsens symfonier i hans samtid. De gode anmeldelsene endret på sett og vis synet på Nielsens musikk og dette verket var i stor grad med på å gjøre komponistens navn kjent.

Carl Nielsens tredje symfoni uttrykker, som førstesatsens tittel viser, en spenning (espansiva) som i andresatsen er fullstendig erstattet med en idyllisk ro. Han kladdet to ulike versjoner av andresatsen, der det ferdige resultatet ble med to sangsolister som synger uten tekst. I Carl Nielsens egne programnoter kan vi lese at han med de tekstløse vokalstemmene har forsøkt å skildre en urmenneskelig paradisisk tilstand. Tredje sats er en motsetning til dette igjen og inneholder en tvetydig stemning der både dur og moll, det gode og det onde gir seg tilkjenne. Sistesatsen er i følge komponisten selv arbeidets apoteose. Han har ønsket å vise den sunne moral som ligger i arbeidets velsignelse, en hymne til arbeidet og dagliglivets sunne utfoldelse.

 

Ungdomssymfonikerne ønsker velkommen til en skandinavisk helaften!

This post is also available in: enEnglish

Del dine tanker

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.